16 Dager til den 16. Februar

Folgefonno sett fra Kongshaugen på Haugland

vi kan se henne fra kongehaugene

hun breier seg ut mellom de høye fjellene

en enorm dame som gjør inntrykk

vi står på historisk grunn og ser

på fortid og fremtid

hun vet

og vi vet

nå trekker hun seg tilbake

den gamle damen pudrer seg med litt nysnø og trekker seg tilbake

hun skjuler furer, sprekker og misfarging,

blender oss med sin skjønnhet, leker med lyset, bytter farge med himmelen,

hvit, blå, grå, blå, hvit,

de skarpe konturene viskes ut, gjemmer seg, blir borte …

vi ser småkongene på haugland fortsette som før,

de sjefer over hver sin haug, titter bort på Fonno

og lar seg forføre

Arbeid pågår!

Slik er det gjerne med utviklingen av nye prosjekter. De forandrer navn og karakter ettersom arbeidet pågår.

Dagens nyhet er at utstillingen Ho er blitt til Grøne sjøar og blått blod.

Navnet er hentet fra en av Heidi Tronsmo sine tekster, skrevet for utstillingen og konsertene. Teksten kan sees i sin helhet under og høres opplest denne videosnutten av Erling Wollestad (Erling skal delta på konserten i Kabuso 2. mars).

I dag

I dag er ho mjuk.

Ho flyt utover,

ligg under dyna til langt på dag,

ho rugar på den hemmelege verda si.

Ei rik verd,

med grøne sjøar og blått blod.

Prøvedag i Kabuso

Det nærmer seg åpningen av utstillingen Ho i Kabuso 16. februar. Carl Martin Hansen og Glenn Erik Haugland var i går på plass i kunsthuset i Øystese for å planlegge og prøve ut noen idéer rundt oppheng og høytalerplasseringer.

Ho fyller både utstillingssalen, foajéen og konsertsalen med hele 4 musikalske undringer. Den første er på åpningsdagen 16. februar kl 16.

 Carl Martin Hansen på plass i Kabuso

 Kanskje de skal henge i vinduet?

  Fungerende faglig leder i Kabuso, Bjørn Inge Follevaag i samtale med Carl Martin Hansen 

Konsulent Ann Charlotte Ellingsen,  Bjørn Inge Follevaag og Carl Martin Hansen 

Om kanarifuglen slutter å synge

 

I følge legender hadde gruvearbeidere med seg kanarifugler ned i gruvene for å varsle om giftig gass. Sluttet fuglen å synge, var det slutt på okygenen og dermed fare for livet. Isbreen Folgefonna på Vestlandet er med sin spesielle kystnære beliggenhet en kanarifugl for verdens klimahelse, og som andre isbreer rundt om i verden smelter den med rekordfart.

Folgefonna ligger slik til at den kan sees fra store deler av Norges gullkyst, den hyperaktive strekningen sør for Bergen som nyter spesielt godt av oljevirksomheten. Mens den norske oljeutvinningen ser ut til å være en vinn-vinn situasjon for økonomien og muligens også klimaet her på berget, er det et tapsprosjekt for mere utsatte land. Dette har ført til et nærmest fraværende klimaengasjement, og nær null interesse for klimaforhandlingene som nå er avsluttet med skuffende resultat. Kanskje det er frykten for en drastisk nedskalering av vår levestandard som gjør at mange velger å se en annen vei? 

Vi kan selvfølgelig alle bidra for å gjøre verden til et mere klimavennlig sted, men det er verdens olje, kull og gassprodusenter med sin enorme økonomiske makt som sitter med bukten og begge ender. Det er de som er skurkene. De sitter på, og vil om de får fare fritt frem pumpe opp ressurser 5 ganger større enn det klimaet tåler. Olje og gassprodusenter som Statoil vil forandre kloden til et science fictionaktig, uforutsigbart og for mange ulevelig sted å bo.

Oljeprodusenter som Statoil ser seg tjent med en lav klimabevissthet i land som Norge. Vi har et uskyldsrent selvbilde som et lite, fredselskende og naturrent land. Det viktigste er imidlertid at vi har demokratisk kontroll over både våre egne oljeressurser samt et av verdens største oljeseskaper. Det er derfor fare for at vi kan komme til å se på oss selv som medskyldige om klimaproblemene i verden i for sterk grad knyttes opp mot norsk petroleumsvirksomhet.

Hos noen av de skarpeste retorikerene er det å være skeptisk til oljeleken nesten som høyforæderi å regne. Redaktør i Minerva, Nils August Andresen retter på minervanett.no, 22.november knallhard kritikk mot norske kunstnere som vegrer seg mot å motta generøse gaver fra CO2-produsenten Statoil. Han mener norske kunstnere som er i mot den febrilske oppvarmingen av atmosfæren, heller ikke bør ta i mot penger fra det offentlige som også, men kun delvis, finansieres av oljepenger.

Logikken henger ikke på greip. Alle som bor i Norge nyter på et eller flere vis godt av tjenester finansiert av det offentlige. Det er likeledes umulig å forlange at alle skal være 100% komfortable med absolutt alt det offentlige tjener penger på. Det er absurd og farlig totalitært å på denne måten stille krav om blind takknemelighet, total underkastelse og taushetsplikt for enhver som vil bo og nyte godt av tjenester fra det offentlige. Vil den siste som forlater landet vennligst skru igjen oljekranen?

Med agressive utspill som Andresens, snus problemene på hodet. Miljøvernere og kunstnere som sliter med sin egen samvittighet blir skurkene, mens oljeprodusentene rolig kan håve inn penger på oljeressurser som vil knuse smertegrensen på to graders oppvarming.  Det er ikke norske kunstnere som ikke vil hjelpe Statoil som budre være svar skyldige. Det store spørsmålet er snarere hvorfor Statoil bruker millioner på agressiv markedsføring i Norge? En markedsføring som ikke bare retter seg mot unge musikere som settes i en nesten umulig dilemma, men også på kyniske vis påvirker norske barn gjennom reklame og spill. Statoils massive kampanje kan umulig handle om å velge rett bensinstasjon?

Svaret ligger i de store oljeressursene som enda ikke er hentet opp fra omstritte og sårbare områder som Lofoten, Nordpolen eller tett inntil vår egen kyst. Denne oljen og gassen vil aldri bli hentet opp om ikke Statoil og andre oljeprodusenter kan bli en del av den norske fortroligheten, vår kosesone. Statoil som ramme for cupfinalen der askeladdlaget Hødd vinner. Statoil som synonym med unge tallenter. Statoil som nattaeventyr for små barn. Statoil er snart like folkekjære som Torbjørn Egner. Selvfølgelig skal de få lov til å bore i isbjørnland, skitne til grunnvannet i Kanada og drikke champange med diktatorer i Aserbedjan.

Imens nærmer vi oss to-graders grensen for global oppvarming med ekspressfart. 98% av alle norske breer vil smelte bort om få år. Forskerne er sikrere i sin sak enn noensinne. De er som legen som ser deg dypt inn i øynene og forteller at du kommer til å dø om du ikke slutter å røyke. De fossile reserverene som olje, gass og kullprodusentene ønsker å sende opp i atmosfæren er en dødlig ressurs som i omfagn og fare kan sammenlignes med atomvåpenes ødeleggende kraft.

Vi er ikke medskyldige i oljeselskaper som Statoils hemningsløse gassing av vårt klima. Vi besitter snarere en unik mulighet til å gjøre en forskjell med vår demokratiske handlekraft. Oppvarmingen av klimaet handler om å ta vare på det som er viktig for oss. Våre verdier. Det vi elsker.

Jeg for min del elsker min familie, god musikk, Sk Brann, Vestlandet og et glass rødvin på en holme ute i Bjørnefjorden. Alt dette gjør livet mitt verdt å leve. Bytt ut Vestlandet, Brann, Bjørnefjorden og hva de enn måtte elske og kose seg med i solnedgangen i Bengalbukta, gjelder det samme for min usynlige venn i Bangladesh. Hans verdier er selvsagt ikke mindre verdt enn mine, og vi nordmenn hater når folk blir urettferdig behandlet. Men det er nettopp dette som er i ferd med å skje når det Indiske hav stiger og isbreene i Himalaya smelter.

Kanarifuglen Folgefonna er spesielt følsom for endringer i klimaet. Fra holmen ute i Bjørnefjorden holder jeg derfor et ekstra våkent blikk på hvor fort denne vakre isbreen minker. Slutter hun å synge er fare på ferde for oss alle.

Glenn Erik Haugland

Komponist og skribent

Carl Martin på Folgefonna for å filme

Carl Martin Hansen, mannen bak alt det visuelle i Ho, er nylig kommet tilbake etter strevsomme dager på Folgefonna der han har filmet. Det var et forrykende vær, kunne han fortelle der han ble mer eller mindre ble sittende værfast inn i Turistforeningens hytte, Fonnabu som ligger kloss oppunder breen.

Carl Martin arbeider i disse dager med bilder, tegninger og video som skal inngå som en del av utstillingen på Kabuso i februar-april. Les mer om Carl Martin Hansen her.

Hør Carl Martin fortelle om turen på denne lille videostubben:

Billedkunstner Carl Martin Hansen

Hansen redigerer videomaterialet fra Fonna

Utsnitt fra video

Folgefonna er en kanarifugl for verdens klima

I går besøkte vi Folgefonna-ekspert Jostein Bakke ved Bjerknessenteret og hadde en lærerik samtale om Folgefonna. Vi fikk høre både om isbreens historie, dens tilstand og om fremtiden i lys av klimaendringene.

Folgefonna er en unik isbre. Hun er spesielt følsom for forandringene i klima fordi hun er den sørligste av våre kystnære breer og ligger midt i den atmosfæriske sirkulasjonen. Fonno påvirkes derfor spesielt lett av endringer i værtype som følge av global temperaturstigning og høyere havtemperaturer. Slik er breen en varsler for hvordan verdens klima endrer seg. Slik gruvearbeidere i tidligere tider brukte kanarfugler i gruvene for sjekke at det var nok oksygen, vil Folgefonna kunne gi oss en indikasjon på hva vi har i vente.

Havtemperaturen har steget med 0,6 grader de siste 50 årene og 98% av alle norske isbreer vil forsvinne, forteller professor Jostein Bakke som er vokst opp i Jondal, tett oppunder Folgefonna. Han blir å treffe på Kabuso på en av konsertene der. Samtidig er verdens politikere samlet i oljerike Quatar på klimatoppmøte. Det er lite håp om at dette møtet vil endre noe som helst.

På den nye nettsiden tograder.no som blant annet Bjerknessenteret står bak, kan du lese mer om klimautfordringene.

Tekstutdrag fra Ho (Heidi Tronsmo)

Leirkrystallar, klorofyll, mineralar, bergartar,
himmelblått vatn og flaskegrøne kulpar,
gløymd visdom og iskatedralar,
ei drotning med blått blod og ein by som søv,
ei eventyrverd,
ei natt og tusund stjernor.

Klimaendringene tærer på Folgefonna

Stadig nye rapporter forteller om en global oppvarming som er ute av kontroll. For to dager siden offentliggjorde EEA en ny rapport om hva som er i ferd med å skje. Les om rapporten på hjemmesidene til Klima og forurensingsdirektoratet.

Folgefonna sett fra Bjørnefjorden